Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage

Tolkning:

Jeg har valgt å tolke det religiøse bildet; "Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage".

Bildet har sitt opphav i Kristendommen og er malt av Charles-Joseph Natoire i 1740. Det er utstilt i New York, på museet "Metropolitan Museum of Art". Det er blitt lagd for å skildre fortellingen om "Syndefallet" og for å få mennesker til å tro på hendelsen og dermed kristen tro.

I dag er henger bildet på mange gallerier verden over, og det blir også brukt til å pryde mange kirker. Charles-Joseph Natoire prøver gjennom dette bildet å forestille Eva som nettopp har syndet mot Gud ved å ha spist en frukt fra "kunnskapens tre". Adam står ved hennes side og ber desperat Gud om tilgivelse, etter og selv ha spist et eple som Eva gav til han. Eplet hun gav til Adam - hadde hun også spist av. Vi kan tydelig se at de begge er preget av hvilken synd de nettop har begått. I bakgrunnen på bildet kan vi se en slange, og utfra kristendommens historie, var det nettopp denne slangen som overtalte Eva og Adam til å spise frukten.

I kristen tro var Eva og Adam de første menneskene som fikk bo på jorda. De  trosser deres egen far og Gud, og de begår denne synden da de bor i Edens Hage - hjemmet de har fått av Gud. De to menneskene sviktet Gud da de spiste frukter av "kunnskapens tre". De visste at de ikke fikk lov, og de ble advart av Gud at hvis de trosset han, ville de bli kastet ut av Edens Hage – og aldri få lov til å komme tilbake! De visste begge at de gjorde noe galt da de spiste fruktene, men valgte alikevel å fortsette.

Andre konsekvenser Gud ville gi dem da de begikk denne synden, var at kvinnen skulle føde i smerter og mannen skulle bli hennes overhode. Mannen skulle få mye ansvar, og han skulle slite for å skaffe levebrød. Etter at Eva og Adam ble kastet ut at Edens Hage, kunne ikke lenger Adam bli fullkommen og hersker over alle ting. Dette hadde egentlig Gud lovet han, men siden Adam spiste av "kunnskapens tre", trakk Gud tilbake det han hadde lovet.

Budskapet i bildet:

Jeg vil anta at det viktigste budskapet i bildet er at handlinger får konsekvenser. Slangen overtaler Eva til å spise en frukt av "Kunnskapens tre", og hun lar seg bli forført av slangen i stedet for å høre på hva Gud har sagt. Hun bryter rett og slett Guds ord. Da Eva fikk Adam til å gjøre det samme, fikk de ikke lenger være Guds barn, og de ble begge forvist ut Edens Hage. Jeg tror at budskapet vil få frem at hvis du følger veiledninger fra Gud, vil du få hans tillitt og føle hans kjærlighet, men hvis du velger å trosse hans budskap, vil du bli en synder slik som Eva og Adam ble. Du vil ikke kunne bli fullt og helt fullkommen.

 

 

 

 

 

Livsbudsjettet

Livsbudsjett. Hva er egentlig et livsbudsjett? Og hva bruker man et livsbudsjett til? Det første som slår meg når jeg hører ordet budsjett, er økonomi.  Men et livsbudsjett er kanskje noe mer enn kjedelig økonomi?

Hvorfor lever jeg? Jeg forplanter meg - derfor er jeg, svarer jeg. Men det må da være noe mer som ligger til grunn for at jeg lever? Det er noe som driver meg til å ville leve. Hva som er drivkraften til at jeg ønsker å leve, vet jeg ikke helt sikkert. Det er vanskelig å svare på slike spørsmål. Slike filosofiske og tankevekkende spørsmål. Det er jo så mye som gjør at jeg vil leve. Så mye jeg vil gjøre med livet mitt. Mitt liv.

Så hva er meningen med livet, Charlotte? Jeg tenker at meningen med livet er å gjøre det beste ut av den levetiden man har. Jeg ønsker å leve lenge, tror jeg i alle fall. Jeg har lyst til å feire fødselsdag i mange år til. Jeg har nemlig hørt rykter om at det å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser faktisk at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst. Men det store målet er nødvendigvis ikke å leve lenge, lenge og atter lenge. Det hjelper ikke at jeg får muligheten til å leve et langt liv, hvis jeg som gammel dame tenker; «Hvorfor levde jeg ikke livet? Hvorfor gjorde jeg ikke mer med livet mitt?»

Det er vanskelig å sette seg mål her i livet. Jeg er en jente på 18 år, og jeg tar en dag av gangen. Jeg synes det er vanskelig å sette seg mål langt frem i tid, derfor er målene mine gjerne ikke lengre fremme enn en uke av gangen. Ha meg unnskyldt for fjortisuttrykket jeg nå skal bruke, men jeg tror jeg vil kalle meg selv for en YOLO. You Only Live Once. Jeg lever etter noen få prinsipper, og dette var ett av dem. Ett annet prinsipp jeg er også er stor fan av er: Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort. Hvordan kan man si at man har levd et komplett og fullverdig liv, hvis man ikke har angret på ting man har sagt og gjort? Det går ikke an å gå i gjennom et helt liv på en plettfri måte, i så fall er det ikke et ordentlig liv man har levd. Dessuten, det er vel ikke et fasitsvar på hvordan livet skal leves?

Selvfølgelig har jeg satt meg noen mål som er lenger frem enn én uke. Jeg håper at jeg kan fortsette å føle at de som står meg nært, setter pris på hvem jeg er, og ikke minst setter pris på de verdiene jeg står for. Det er mange jeg er glad i, og det er mange jeg setter pris på. Jeg håper at jeg kan få vist de personene at jeg bryr meg, og at jeg er her for dem. Jeg håper å kunne være den personen som folk tør å komme til, uansett hva. De skal ikke behøve å tvile på hvem jeg er, og hva jeg står for. Å føle at noen er glad i deg, og at noen setter pris på hvem du er, er viktig. Jeg håper jeg at noen vil gjøre det samme for meg.

Det viktigste i livet mitt for øyeblikket er venner, familie, utprøving og kjærlighet. Jeg er enda en ungdom, og det er mye som hører til å være det.  Det er rart å tenke på at jeg en dag ikke vil være en YOLO-ungdom lenger, men i stedet kanskje en stresset mamma som ikke husker hvor hun la eventyrboken til datteren eller sønnen sin. Kanskje pappaen til barnet husker det? Pappaen til barnet som er mannen til mammaen. Det føles så lenge til den epoken i livet. Først skal jeg jo studere! Og det skal jeg gjøre samtidig som jeg skal «leva livet» med de rundt meg. Jeg vet ikke engang hva jeg skal studere. Skal jeg velge å studere noe annerledes og interessant, men risikere å stå uten jobb ved endte studier? Eller skal jeg jobbe hardt og målrettet for å høste fruktene senere?

Jeg aner ikke hva det skal bli av meg. Og jeg aner heller ikke hva livet mitt vil bringe med seg på veien. Forhåpentligvis kommer jeg til å leve et lykkelig liv, der jeg opplever både gode og vonde ting. Mest gode. Jeg håper ikke det bare må store ting til for at jeg skal ha det bra, men at jeg også kan sette pris på de små gledene i hverdagen. Jeg tror at det er de små gledene som danner grunnlaget til å kunne ha det bra med seg selv.

Til slutt. Det er en ting jeg heldigvis vet sikkert. Den som våger vinner. Og jeg velger å våge!