Oppgave 1: Samtale mellom Buddha og Muhammed

 Muhammed: Denne teen her var ikke særlig god, Buddha. Jeg kan ikke huske sist jeg smakte på en te som dette.

Buddha: Jeg kan si meg enig i at denne teen ikke var særlig god. Men i motsetning til deg, så kan jeg huske sist gang jeg smakte på en så smakløs og kjedelig te. Det var når jeg var på vandring i Sahara-ørkenen for å få tilbake innsikten min. Jeg trengte å komme meg bort, og jeg trengte å se noe annet enn det jeg alltid ser. Derfor gikk jeg en mental meditasjonsreise gjennom ørkenen – med pyramidene i Egypt som mål.

Muhammed: Ikke verst. Rett og slett imponerende!

Buddha: Takk for det. Vet du hvem jeg møtte i ørkenen, Muhammed?

Muhammed: Nei, jeg vet ikke hvem du møtte. Fortell meg!

Buddha: Ja, det skal jeg fortelle deg. Jeg møtte selveste Jesus. Du undrer deg kanskje nå, men jeg kan garantere deg at Jesus fortsatt lever blant oss – jeg så han med mine egne øyne!

Muhammed: Hører jeg virkelig riktig? Møtte du Jesus?!

Buddha: Muhammed, jeg snakker helt sant. Og jeg lovte Jesus at hvis jeg noen gang skulle treffe deg, så skulle jeg hilse fra han.

Muhammed: Jeg skulle gjerne møtt han selv. Hvordan var virket han? Og hvordan så han ut?

Buddha: Han virket som en kul fyr, og menneskene har rett oppfatning av hvordan han ser ut. Han har nemlig både skjegg og langt hår. Veldig langt hår. Nesten litt for langt etter min smak. Men nok om det. Men Muhammed? Har ikke du og Jesus ganske mye til felles? Dere har begge bodd på jorda og vært profeter av deres gud. I motsetning til deg og Jesus som bare er profeter, så er jeg både er et menneske og en gudeskikkelse for min religion.

Muhammed: La meg først få én ting avklart før jeg svarer på spørsmålet ditt. Jeg er uenig med deg. Jeg synes gutter kler langt hår, selv så sparer jeg til lengre hår for øyeblikket. Dessverre så gror det ganske sakte.

Buddha: Det visste jeg ikke. Jeg har aldri sett for meg deg som en beach-boy med langt hår, men jeg aksepterer deg selv om du vil se ut som en kvinne. Men nå synes jeg du skal svare på spørsmålet mitt.

Muhammed: Jeg svarer når jeg vil, Buddha! Når du går så langt som å si at jeg ønsker å ligne et kvinnemenneske, så frister det ikke å svare på spørsmålet ditt. Men fordi jeg vil være et forbilde for andre mennesker, så skal jeg ignorere din uvitenhet, og svare deg. Det er en stor forskjell på meg og Jesus. Jesus har et nærere forhold til sin gud enn det jeg har. Dette på grunn av at jeg er en profet, og jeg bare er Allahs sendebud. Jesus er derimot en del av treenigheten, og han er Guds sønn og sendebud til jorden. På den måten blir han en stor del av Gud. Men jeg er selvsagt også viktig for min gud, Allah. Jeg er jo tross alt Allahs siste sendebud.

Buddha: Jeg forstår. Men nå vil jeg ikke snakke mer om Jesus. Jeg sitter jo tross alt her med deg. La oss se på noen av ulikhetene i våre religioner.

Muhammed: Ja, det kan vi gjerne gjøre. Det er noe jeg alltid har lurt på, Buddha. Hva er egentlig Nirvana?

Buddha: Det skal jeg fortelle deg, Muhammed. Det aller viktigste i buddhismen er å oppnå Nirvana. Nirvana er en ideell tilstand der du skal kunne finne harmoni, ro, glede og fred med deg selv, og de andre rundt deg. Denne tilstanden oppnår man når man har nådd oppvåkningen. Noen definerer nirvana som frelse, andre ikke. Jeg mener det er opp til menneskeheten å tolke hva denne sinntilstanden egentlig er.  

Muhammed: Oi, det visste jeg ikke. Kan du fortelle meg mer om denne oppvåkningen?

Buddha: Det tar lang tid før man kan oppnå en slik oppvåkning. Det handler først og fremst om å finne sin indre fred, og det å kunne finne balansen mellom glede, kjærlighet og harmoni. Alt det negative skal legges til side, og man skal ikke lenger føle grådighet, hat og misunnelse. Dette kalles også for sinnsgifter, og når sinnsgiftene forsvinner, så forsvinner også årsakene til lidelse. På den måten kan man finne indre fred, og man oppnår den såkalte oppvåkningen.

Muhammed: Dette høres veldig fascinerende ut, men også veldig krevende.

Buddha: Ja, det er krevende. Hvordan er det i din religion?

Muhammed: I vår religion handler alt om hvordan vi velger å leve livet vårt. Valgene vi tar underveis har utrolig stor betydning for oss senere i livet, og etter at livet har tatt slutt. Du vet jo at man skal ta riktige valg og heller gjøre gode gjerninger, framfor å gjøre onde gjerninger. Du vet kanskje også at en muslim har to engler sittende på skuldrene, en på høyre side og en på venstre. De to englene registrerer alle valg, hendelser, situasjoner og gjerninger som muslimen går i gjennom i løpet livet sitt.

Buddha: Jeg tror egentlig at alle religioner har som felles at man skal gjøre gode gjerninger. Men dette med englene… Hvorfor registrerer de alt et muslimsk menneske foretar seg i løpet av livet?

Muhammed: Englene vil legge alle dine gode og vonde gjerninger i to vektskåler da livet ditt er over. Skålen som veier mest, vil kunne påvirke deg om du havner i paradis eller i helvete. Her gjelder det å ha en vekt som domineres av gode gjerninger. De samme englene vil også stille deg et spørsmål rett etter at du har gått bort. «Hva har du å si om Gud og om profeten?» Da må man svare med den islamske trosbekjennelsen; «Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud». Klarer man ikke å svare med trosbekjennelsen, er det åpenbart at man ikke har vært en troende muslim.

Buddha: Jeg forstår. Så det er englene som avgjør om man vil havne i paradis eller i helvete?

Muhammed: Nei det er det ikke. Det er Allah som til syvende og sist bestemmer din framtid. Han kan sende deg til paradis eller helvete akkurat som han selv vil. Det sies at han ikke har særlig følelser rundt denne avgjørelsen.

Buddha: Da lærte jeg noe nytt i dag også. Det er spennende å lære om andre religioner. Mitt siste spørsmål til deg, Muhammed. Hvordan er utbredelsen av islam i dag?

Muhammed: I dag bor det mellom 1,3 og 1,5 milliarder muslimer i verden, og i antall tilhengere regnes Islam som verdens nest største religion. Ca. 15 % av alle verdens muslimer er sjiamuslimer, mens de resterende 85 % er sunnimuslimer. Innenfor både sjia- og sunnimuslimer finnes sufismen som er en mystisk retning innen Islam. Hvordan er utbredelsen av buddhismen i dag? Og er buddhismen egentlig en religion?

Buddha: Det er virkelig mange som tror på islam skjønner jeg, Muhammed. For å svare på spørsmålet ditt; buddhismen er ikke en religion, men en filosofi, mener noen. Andre peker på at den regnes som en av de store verdensreligionene, og at den derfor allerede er klassifisert som religion. Personlig mener jeg det er en religion, men allikevel mener jeg det ikke er så viktig hva menneskene tenker at det er. Det viktigste for meg er at de kan praktisere den buddhistiske tro og finne fred med seg selv gjennom å praktisere buddhistisk lære og meditasjon. I dag er buddhismen verdens fjerde største religion, og det er rundt 550 millioner buddhister i verden.

Muhammed: Jeg forstår. Og jeg tror at våre religioner er ganske ulike. Men samtidig tror jeg også at vi kan finne noen fellestrekk i religionene våre.

Buddha: Det stemmer nok, Muhammed. Grunnverdiene i både islam og buddhismen er nok like på flere områder. Men nå må jeg gå! Jeg skal meditere. Jeg mediterer nemlig mange ganger om dagen. Jeg er glad for at jeg møtte deg – tusen takk for praten. Og takk for at du lærte meg noe nytt.

Muhammed: Det var hyggelig å snakke med deg også, Buddha! Jeg er sikker på at du er et godt forbilde for menneskene på jorden som tror på deg og din religion. Kanskje sees vi igjen. Ha det bra.

Oppgave 2: Er skolens elever og lærere religiøse?

Det kommer regelmessig nye oppdateringer om den religiøse situasjonen i Norge i dag. Om disse dataene er troverdig er vanskelig å si, men vi vet at dagens Norge er blitt et meget flerkulturelt samfunn, og derfor er det et mangfoldig syn på religion. Vi ser en økt tendens til at stadig flere ikke ønsker å bekjenne seg til en religion, og dermed blir prosentandelen ikke-religiøse av befolkningen større.

For noen uker tilbake fikk klassen min utdelt en RLE-oppgave som gikk ut på å undersøke hvordan elever og lærere på skolen forholder seg til religion. Det ble lagd en enkel spørreundersøkelse som grupper på tre elever delte ut til de ulike klassene og lærerrommene på skolen. Gruppen min så på den religiøse situasjonen blant lærerne. I undersøkelsen ble spørsmål som; «hvilken religion tilhører du?», «Hvor troende er du?», «Hvor ofte deltar du på religiøse aktiviteter?» og «Respekterer du andre religioner?» stilt.

Generelt på skolen

Da vi som klasse samlet inn alle resultatene fra de ulike gruppene, fikk vi se at det var noen tydelige tendenser som gikk igjen. Med tanke på at skolen har mange elever med ulik etnisk bakgrunn, så ble jeg ganske overasket da jeg så at det var kristendom som flertallet hadde svar at de tilhørte. Personlig har jeg fått inntrykk av at det nesten er like mange muslimer som kristne på skolen, og nettopp derfor ble jeg overrasket når resultatet ikke var i samsvar med min hypotese. Jeg tok altså grådig feil da jeg på forhånd var ganske sikker på at kristendom og islam ville være jevnstilt.

Av de som ble spurt på studiespesialisering, så viste det seg at av 40 elever var; 24 elever kristne, 6 elever muslimer og 10 elever enten ateist, agnostiker eller ingen av alternativene. For meg var det uventet at så mange som 24 elever var kristne. Dette betyr at det kan være mange troende der ute, om de er kristne eller ei, som ikke liker å vise at de er religiøse. Det var ikke farlig å svare ærlig på vår undersøkelse i og med at den var helt anonym.  På grunn av anonymiteten er det mer sannsynlig at undersøkelsen ble besvart seriøst.

Hele 83 % av jentene svarte at de tilhørte en religion, noe som betyr at jentene er mer troende enn guttene. Av guttene var det 67 % prosent som svarte at de tilhørte en religion. Vi ser dermed en relativ stor forskjell mellom kjønnene, men dette er ikke noe som overasker meg. Det er gjerne slik at jenter er mer følsomme og blir lettere påvirket enn gutter. Gutter er som regel mer bestemte og mindre påvirkelige når de skal ta et standpunkt i en sak.

Vi så også tydelige forskjeller på studieprogrammene som spørreundersøkelsen ble delt ut til. I motsetning til studiespesialisering der mange av elevene var religiøse, var det bare 52 % av jentene og 29 % av guttene fra sciencelinja som krysset av på at de tilhørte en religion. Dette resultatet kom heller ikke brått på, i og med at de fleste elevene fra sciencelinja er realister som tror på naturvitenskapen.

På musikklinja var det flest troende enn ikke-troende elever, altså 38 av 67 elever var troende. Den dominerende religionen var kristendom som hele 31 av 67 elever krysset av på at de tilhørte. Det var ingen muslimer på hele musikklinja, noe som i og for seg ikke er så rart i og med at musikk gjerne knyttes til religion og kultur. Kristne mennesker bruker ofte musikk i kirken og på andre religiøse samlinger, mens muslimer ofte ikke bruker musikk i sine tilstelninger. Blant etnisk norske er det vanlig å spille og lage musikk, mens i muslimske miljøer blir ofte musikk lite prioritert.  

Lærerne

Gruppen min undersøkte lærernes syn på religion, og på bildene kan man se resultatene av undersøkelsen vi gjorde.

Undersøkelsen ble gitt ut til lærere i forskjellige aldersgrupper. Resultatet av undersøkelsen viser at omtrent like stor del i de ulike aldersgruppene regner seg selv som troende og ikke-troende. Vi ser allikevel en relativ stor forskjell på aldersgruppene. De som er i 40-årene og har svart at de er ikke troende, har likevel krysset av på at de tilhører kristendommen. De yngre ikke-troende lærerne under 40 år har krysset av på at de er ateister eller ikke tilhører noen religion. På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at ikke-troende over 40 år føler en tilknytning til kristendommen, mens de yngre ikke-troende ikke føler noe tilhørighet i det hele tatt. Det ser ut til at kristendommen hadde en større posisjon i samfunnet da de over 40 år vokste opp. Hvis kristendommen var en del av kulturen deres, er det da ikke så overraskende at de definerer seg som kristne selv om de ikke tror på Jesus som verdens frelser og Guds sønn. Og at de heller ikke tror på at Gud er verdens skaper.

Religiøse aktiviteter er heller ikke noe lærerne prioriterer å delta på særlig ofte. Flesteparten har svart at de bare deltar på religiøse aktiviteter ved høytider eller aldri gjør det. Dette er felles for både troende og ikke-troende. Selv om man er troende så betyr det ikke at man nødvendigvis ønsker å delta regelmessig på religiøse aktiviteter. Det er også mange ikke-troende som velger å delta i religiøse aktiviteter i blant fordi det er viktig tradisjon. Det kan for eksempel være dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse.  

Felles for lærerne på skolen er at de alle respekterer andre religioner. Dette kom heller ikke overraskende på oss. Vi vet at som en lærer krever det at man må kunne respektere andre elevers syn religioner, og dette er nødvendig fordi man uansett vil møte forskjellige elever med ulike bakgrunner. Greåker VGS har et multikulturelt miljø, og som lærer er det viktig å forstå at det fører til at man får en multikulturell hverdag.

Oppgave 3: Kjennetegn og sammenlikning av to ulike retninger innenfor kristendommen

I dag er kristendommen verdens største religion. Unnfanget i en bortgjemt avkrok av den antikke verden, Galilea, av en mann med enkel herkomst, har den spredt seg til alle verdens hjørner. For ganske nøyaktig 2000 år etter at Jesus fra Nasaret drev sin forkynnelse regner nesten en tredjedel av verdens befolkning seg som kristne.

Hovedretningene innenfor kristendommen er den romersk-katolske kirke, de ortodokse kirkene og de protestantiske kirkene. De to sistnevnte kirkene er igjen splittet opp i mindre kirker. Innenfor protestantismen har det i senere tid oppstått flere ulike kirkesamfunn og sekter, deriblant pinsebevegelsen.  Jeg ønsker å se nærmere på dem og den romersk-katolske kirken. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom de retningene innenfor kristendommen?

Romersk-katolsk kristendom

Historikken

Så tidlig som på apostlenes tid så fikk menigheten i Roma høy stilling. Roma ble etter hvert satt i sentrum i den vestromerske rikskirken. I dag mener man at den katolske kirke er en videreutvikling av dette. Man så i høymiddelalderen at kirken fikk et mer latinsk og vestlig preg. I senmiddelalderen fikk derimot kongemakten en styrket posisjon i forhold til kirken, og det kom et voksende krav om reformasjon. På 1500 – tallet gikk store deler av Nordvest-Europa tapt for den katolske kirke på grunn av reformasjonen. Den katolske kirke med paven i spiss, fikk i senere tid tilbake sin makt, selv om det i dag er påkrevd at paven skal samarbeide med biskopene sine. Den katolske formen for kristendom kom til Norge rundt år 1000, og i 1153 ble kirken organisert med en erkebiskop i Nidaros.

Utbredelsen

Den romersk-katolske kirke er den dominerende formen innenfor kristendom i land som Frankrike, Portugal, Spania og Italia. Man ser dessuten at tallene over hvem praktiserer denne religionen i Latin-Amerika øker. Faktisk er over halvparten av alle kristne i verden katolikker. I følge SNS finnes det ca. 1,198 milliarder katolikker i verden i dag. Dvs. at over 16 % hele verdens befolkning er katolikker. Og hvem regnes som katolikker? Jo, de som er døpt i Den romersk-katolske kirke.

Organisasjonen

Paven er leder for Den katolske kirke, og nettopp derfor bruker man å si at han er med på å påvirke hvordan Den katolske kirke er organisert. De som hører til presteskapet er da prestene og biskopene, der biskopene oppfattes som apostlenes etterfølgere, og skal være ledere i sine bispedømmer. En av biskopenes hovedoppgaver er å sørge for at prestene holder seg til kirkens lære når de skal forkynne. Under presteskapet er lekfolket, dvs. kirkens alminnelige medlemmer. Kirkens overhode er paven, og det er han som er biskop av Roma. Katolikkene mener at paven er etterfølgeren til apostelen Peter, som i følge katolikken regnes for å være Romas aller første biskop. Det er ikke lov for kvinner å bli prester eller biskoper i Den katolske kirke.

 

Utformingen av kirkerommet

Katolikker har bestandig lagt stor vekt på den etiske dimensjonen, og det gjenspeiler seg tydelig i både arkitektur og billedkunst i kirkene. Man ønsker at Guds storhet og hellighet skal komme frem gjennom bygninger og bilder, og derfor har katolikker stor respekt for kirkerommet. Det er også vanlig at katolikkene viser sin respekt til Gud ved at de dypper fingeren sin i vievannet når de skal gå inn i en katolsk kirke. Mange katolikker gjør dessuten korsets tegn til minne om dåpen.

Normgrunnlaget

Bibelen og tradisjonen er normgrunnlaget for kirkens lære. Tradisjonen handler om forhold som har blitt utviklet gjennom kirkens praksis, men som ikke er så godt nevnt i Bibelen. I følge Den Katolske kirke, så er Den Hellige Ånd til stede i kirken og er med på å skape tradisjonen. Katolikkene har også syv sakramenter som blir sett på som et uttrykk for tradisjonen. I bibelen er det bare dåp og nattverd som nevnes spesielt.

Frelsen

 Den katolske kirke viser ofte til at Gud ikke bare tilgir eller benåder oss mennesker, men også skaper et nytt liv til den som får sine synder tilgitt. Altså kan vi si at Gud kan skape gode frukter i oss menneskers liv gjennom sin nåde.

Gudstjenesten

Hver søndag er det messe i Den katolske kirkenes gudstjeneste. På denne messen møter de troende i menigheten Gud i eukaristien. Søndager er derfor en påminnelse om Kristi oppstandelse. De troende ser på denne messen som et sentrum i deres kristenliv. Katolikkene dypper alltid de høyre fingrene i vievann og gjør korsets tegn før messen starter. Hensikten med disse handlingene er at de ønsker å be Gud om å rense de for deres synder, slik at de kan stå frem for Jesus med et rent hjerte. Videre så kneler katolikkene mot tabernakelet eller til benken der de skal sitte under gudstjenesten. Knelingen utføres med hensikt for å utrykke respekt for Sakramentet. Man skal reise seg når presten kommer inn i kirken, og man skal bli stående helt til man hører presten begynner å lese. Man skal også reise seg når hallelujaverset begynner, og man setter seg ikke før dette er lest i gjennom av presten. Man må også stå oppreist når trosbekjennelsen leses opp. Katolikkene gjør dessuten små korstegn over panne, munn og bryst med tommelen når evangelielesningen begynner. Disse tegnene gjøres sammen med presten.

Særtrekk

·         De syv sakramenter

·         «De helliges samfunn» omfatter både levende og døde

·         Er i mot all form for prevensjon

·         Nonner og munker – noen katolikker velger å leve som det

·         Katolikker som skal leve sitt liv i et koster må love tre ting:

- Leve enkelt, ikke tjene eller eie noe

- Ikke gifte seg, og heller ikke ha sex

- Være lydig mot sine ledere i klosteret

Pinsebevegelsen

 Historikken

I 1906 begynte William Seymour å holde møter i en nedlagt metodistkirke i Los Angeles.  Under et møte han holder 9. april, begynner en ung gutt å tale i tunger. Dermed blir denne dagen regnet som å være pinsebevegelsens fødselsdag. Samme år som pinsebevegelsen fikk sitt utspring i USA, så spredde pinsebevegelsen seg videre til Europa takket være Thomas Ball Barratt som ønsket at Europa og resten av verden slutte seg til denne menigheten.

Pinsebevegelsen kom til Norge i 1906, og i dag har pinsebevegelsen menigheter over hele landet. I Afrika, Latin-Amerika og Asia er pinsebevegelsen en av de raskest voksende bevegelsene innen kristendommen. Siden tallene stadig endrer seg er det vanskelig å tallfeste hvor mange medlemmer det er innenfor denne bevegelsen, men man antar at det i Norge er ca. 31.800 pinsevenner.

Organisasjonen

Pinsebevegelsen består av lokale menigheter, hvor ingen sentrale organer har rett til å styre over den enkelte menighet. De ønsker å ha frie og selvstendige menigheter som kan gjenkjennes med de første kristne menighetene. I pinsebevegelsen har man noe som heter for eldsterådet. For å sitte i dette rådet må du ha blitt valgt ut av et menighetsmøte, som er pinsebevegelsens høyeste organ. Det er eldsterådet som leder menighetene, og i edsterådet sitter det en leder som er forstander. Pinsemenigheten er som sagt selvstendig, men de samarbeider gjerne med konkrete prosjekter. De har dessuten noen regionale, nasjonale og internasjonale fellessamlinger. Eksempler på samarbeidsprosjekter pinsebevegelsen har i Norge er; Evangeliesenteret, Rex Media og IBRA Radio. De har også bibelskoler og folkehøyskoler. I Norge har de lokale menighetene misjonsvirksomhet i 38 land, og for øyeblikket er det ca. 200 misjonærer fordelt på disse landene.

Utformingen av kirkerommet

I kirken Filadelfia Oslo ligner kirkerommet mer et auditorium enn et typisk kirkerom. Det er komfortable klappstoler med plass til flere hundre personer. Rommet er enkelt, og det finnes ingen utsmykninger utenom et kors og at det er skrevet JESUS på veggen. Tekster blir vist på en storskjerm i lokalet. Pinsemenigheten legger stor vekt på sang, dans og annet musikk, og derfor har menigheten et ordentlig anlegg. De mener at de er viktig å bruke disse egenskapene Gud har gitt dem. 

 

I samme bygning finner man også et bønnekapell, møtesaler og en café med bokhandel. Ved hovedscenen finner man et basseng med vann som brukes ved dåp. Fordi pinsemenigheten ikke arrangerer barnedåp, har de isteden barnevelsignelse ved ettårsalderen. Pinsemenigheten mener at man selv skal kunne velge om man vil bli døpt. Derfor avventer de dåpen til barnet er blitt gammel nok til å ta egne og selvstendige valg.

Normgrunnlaget

 Pinsevennene mener at bibelen er en normativ rettesnor for liv og lære. De ser på bibelen som Guds inspirerende ord. Bibelen er feilfri og ufeilbarlig i alt den uttaler seg om. Derfor skal man følge den. Andre kristne mener at de har rett til helbredelse og materiell fremgang. Pinsevenner kan be om helbredelse, men ser på det som en mulig gave og ikke som en rettighet for kristne.

Frelsen

Blir man frelst, så har man i følge pinsebevegelsen fått en gave av Gud. Som de fleste andre evangeliske trossamfunn, så mener pinsebevegelsen at frelsen har mennesket fått på grunn

av at Gud gjennom Jesus Kristus døde på korset og sto opp fra de døde. Det mener de er et bevis på at forholdet til Gud er gjenopprettet.

Gudstjenesten

Hver søndag formiddag har pinsevennene gudstjeneste. Da har man bønn, tekstlesing fra bibelen, sang og taler. I gudstjenesten er det også åpent for tungetale og vitnesbyrd, og på grunn av dette er det mange som mener at pinsevennenes gudstjeneste er relativt fri i forhold til andre kristne kirker. Det er også vanlig at det er barnevelsignelse eller dåp på søndager. Noen ganger i året blir det også arrangert nattverd.

Særtrekk

·         I sentrum står den religiøse opplevelsen

·         Alle kan oppleve den samme åndelige kraften som apostlene opplevde

·         Man har full frelse og vishet om man har mottatt åndsdåpen og er døpt i Den Hellige ånd

·         I forsamlingslokalene står det som oftest skrevet JESUS med store bokstaver – dette fordi han engang vil komme tilbake til jorden

·         Mye lovsang og under gudstjenestene

·         Det eldste rådet styrer hver menighet

·         Barnevelsignelse og voksendåp

Sammenlikning av de to retningene

Felles for de to retningene er at de begge praktiserer to felles ritualer; dåp og konfirmasjon. Begge retningene tror dessuten på den treenige Gud, og på inkarnasjon. De tror at Gud ble et menneske. Søndagsgudstjeneste prioriteres høyt i begge retningene, og felles for de begge er at nattverd har et sentral rolle. I nattverden til pinsemenigheten kan alle som tror på Jesus komme, mens i nattverden til katolikkene kan bare katolikker komme. Pinsevennene blir sett på som å være litt mer «løsslupne» enn katolikkene. Katolikkene er nok mer konservative. Kirkerommet til de to retningene er også veldig ulike. I de romersk-katolske kirkerommene skal det være vakre utsmykninger, mens i pinsemenighetens kirkerom skal det være enkelt og rent.

Pinsebevegelsen har ingen øverste leder slik som katolikkene. Gudstjeneste i de to retningene er ganske forskjellige. Pinsemenighetens gudstjeneste er fri og er som regel preget av mye sang og annen musikk. Katolikkenes gudstjeneste er derimot mye «stivere» der det følges et fast mønster. Felles for trosretningene er at de har bibelen som normgrunnlag, og at de både den romersk-katolske kirke og pinsemenigheten driver med sosialt arbeid. Vi kan dermed konkludere med at selv om disse to retningene er nokså forskjellige fra hverandre, så har de et tydelig fellestrekk. Og det er troen på Gud som verdens skaper, og Jesus som Guds sønn. 

Oppgave 4: Har mennesket behov for å tro?

• Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 

• Hvorfor har mennesket et så sterkt behov for å tro? Og hva mener kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen?

Fantasy i litteratur, film og dataspill har blitt veldig populært de siste årene. Selv har jeg drømt meg bort i bøker som Harry Potter, Ringenes Herre og Twilight i løpet av ungdomsårene. Bøkene og filmene har gjort at jeg, som mange andre millioner ungdommer, har kunnet få lov til å rømme den virkelige hverdagen. I likhet med religion, så kan fantasy-sjangeren skape sosial tilhørighet med andre mennesker som også føler en nær tilknytting til denne sjangeren. Noen drar det så langt at de til og med bytter livsstil i håp om å bli ledet nærmere en uendelig fantasy-verden.

Joel Wendt er sterkt påvirket fra fantasy-sjangeren, og han legger regelmessig ut videoer på YouTube der han er overbevist om at alle kan bli trollmenn og hekser. Selv påstår han at han er en trollmann. https://www.youtube.com/watch?v=xBCW9MyliMM

I dag har fantasy-sjangeren en sentral plass i samfunnet. Man ser ofte tydelige tendenser der religion og fantasy blandes sammen i bøker, spill og filmer. Men det er ikke alltid at religion spiller inn på fantasy-sjangeren. Flesteparten som interesserer seg for fantasy er unge mennesker. Vil religionene miste sin plass i samfunnet? Vil fantasy-sjangeren ta overhånd i de unge menneskers hode? Det er vanskelig å si. Men det er mange likhetstrekk mellom fantasy og religion. Begge fenomenene tilbyr menneskene en annerledes og overnaturlig dimensjon enn det vi har «in the real world». Felles for de begge er kampen mellom det gode mot det onde, og mystikkens rolle i verden. Vi mennesker liker å drømme oss bort av og til - noen mer enn andre. Men vil det dermed bety at vi søker en religiøs lengsel?

Mange av oss liker gjerne å ha noe vi kan tro på. I en religion tror man som oftest på noe, og man vet som regel svaret på de store spørsmålene i livet. Hadde jeg vært Sofie i «Sofies verden», (skrevet av Jostein Gaarder), så hadde jeg antageligvis fått svar på spørsmål som «Hva er meningen med livet?», «Hvor kommer verden fra?» og «Hva skjer etter døden?» gjennom religionen jeg hadde trodd på. Slike spørsmål vil som regel ikke fantasy-sjangeren kunne svare på. De fleste mennesker vet at «Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom» ikke finnes i virkeligheten. Man kan gjerne ofre sine tanker til Harry Potters verden, men de fleste man vet også at denne fantasy-verdenen ikke eksisterer på ekte. Derfor mener jeg at fantasy ikke vil overdøve religioner. Religioner er fortsatt svært dominerende i verden, og flesteparten setter religionen sin svært høyt. Man drømmer seg gjerne ikke bort i en religion slik som fantasy-sjangeren får en til å gjøre, men derimot praktiserer og tilpasser seg religionen på den måten man selv mener er «den riktige» måten. Jeg tror ikke at fantasy er et uttrykk for religiøs lengsel, men derimot tror jeg at sjangeren på mange måter er et uttrykk for overnaturlig lengsel.

Vitenskap eller religion – uansett er det tilfredsstillende for mennesket å ha noe å tro på. Gjennom alle tider har mennesket undersøkt omgivelsene rundt seg for å finne svar. Svar på hvorfor ting er som det er. Selv vet jeg at man kan føle seg utilfreds når man ikke finner svar på det man søker etter. Når svarene ikke dukker opp, og en ubehagelig utilfredshet sniker seg innpå en, så kan det være betryggende å ha noe å tro på. Om det er naturvitenskap eller en religion man tror på i frustrasjonens øyeblikk er ikke særlig viktig. Derimot at den indre overbevisningen fra troen kan hjelpe deg i videre utvikling, er viktig for at du skal kunne klare å gå videre. 

Jeg synes det er fascinerende at mange begynte å tro i den offentlige sorgen etter 22. juli. Særlig klarte kirken å gjøre seg vesentlig da terroren rammet oss. De traumatiske hendelsene fra 22. juli gjorde at vi ble redde og usikre, og vi følte at den norske tryggheten vaklet. Flere av oss opplevde en stor sorg og urettferdighet, og mange var følte en desperat trang til å begynne å tro. Det var for mange troen på en gud som holdt en oppe i den tunge tiden etter terroren. For flere ikke-troende ble det å ha noe å tro på svært viktig. Flere følte at dette var en siste utvei for å kunne takle den store sorgen av å ha mistet noen man var glad i. Det å ha en tro, kan for mange mennesker være svært hjelpende i vanskelige situasjoner.

Det er utrolig mange trosretninger i verden i dag. Hovedgrunnen til at det finnes så mange ulike trosretninger er fordi vi mennesker er enkeltindivider. Vi tenker på mange måter ulikt, har ulike verdier og vi kommer fra ulike samfunn der tradisjonene er forskjellige innad i samfunnet. Listen er lang! Til syvende og sist handler det om hvordan vi mennesker tolker verden og skapningene rundt oss. Ingen trosretning er mer riktig enn en annen, og det er individuelt hvordan livssyn man ønsker å ha. Det er noe som heter religionsfrihet, dvs. at man selv skal kunne få velge hvilken religion man føler at man tilhører, og praktisere den uten å bli plaget med det. Man trenger nødvendigvis ikke å være religiøs selv om man har valgt seg ut en trosretning. Man kan tro på evolusjonsteorien eller på sin egendefinerte teori om verden.  Det er allikevel mange som i dag skiller mellom tro og viten. Men må man erfare med sansene for å vite noe helt sikkert?

I følge Platon så er det vi oppfatter antagelser, og ved å gå inn i oss selv der vi bruker fornuften flittig, vil vi kunne finne sannheten. Altså er det viktigste at man opplever en personlig overbevisning, fordi da vil det menneskene tror er sannheten, kunne begrunnes oppriktig fra mennesket selv.