Oppgave 2: Er skolens elever og lærere religiøse?

Det kommer regelmessig nye oppdateringer om den religiøse situasjonen i Norge i dag. Om disse dataene er troverdig er vanskelig å si, men vi vet at dagens Norge er blitt et meget flerkulturelt samfunn, og derfor er det et mangfoldig syn på religion. Vi ser en økt tendens til at stadig flere ikke ønsker å bekjenne seg til en religion, og dermed blir prosentandelen ikke-religiøse av befolkningen større.

For noen uker tilbake fikk klassen min utdelt en RLE-oppgave som gikk ut på å undersøke hvordan elever og lærere på skolen forholder seg til religion. Det ble lagd en enkel spørreundersøkelse som grupper på tre elever delte ut til de ulike klassene og lærerrommene på skolen. Gruppen min så på den religiøse situasjonen blant lærerne. I undersøkelsen ble spørsmål som; «hvilken religion tilhører du?», «Hvor troende er du?», «Hvor ofte deltar du på religiøse aktiviteter?» og «Respekterer du andre religioner?» stilt.

Generelt på skolen

Da vi som klasse samlet inn alle resultatene fra de ulike gruppene, fikk vi se at det var noen tydelige tendenser som gikk igjen. Med tanke på at skolen har mange elever med ulik etnisk bakgrunn, så ble jeg ganske overasket da jeg så at det var kristendom som flertallet hadde svar at de tilhørte. Personlig har jeg fått inntrykk av at det nesten er like mange muslimer som kristne på skolen, og nettopp derfor ble jeg overrasket når resultatet ikke var i samsvar med min hypotese. Jeg tok altså grådig feil da jeg på forhånd var ganske sikker på at kristendom og islam ville være jevnstilt.

Av de som ble spurt på studiespesialisering, så viste det seg at av 40 elever var; 24 elever kristne, 6 elever muslimer og 10 elever enten ateist, agnostiker eller ingen av alternativene. For meg var det uventet at så mange som 24 elever var kristne. Dette betyr at det kan være mange troende der ute, om de er kristne eller ei, som ikke liker å vise at de er religiøse. Det var ikke farlig å svare ærlig på vår undersøkelse i og med at den var helt anonym.  På grunn av anonymiteten er det mer sannsynlig at undersøkelsen ble besvart seriøst.

Hele 83 % av jentene svarte at de tilhørte en religion, noe som betyr at jentene er mer troende enn guttene. Av guttene var det 67 % prosent som svarte at de tilhørte en religion. Vi ser dermed en relativ stor forskjell mellom kjønnene, men dette er ikke noe som overasker meg. Det er gjerne slik at jenter er mer følsomme og blir lettere påvirket enn gutter. Gutter er som regel mer bestemte og mindre påvirkelige når de skal ta et standpunkt i en sak.

Vi så også tydelige forskjeller på studieprogrammene som spørreundersøkelsen ble delt ut til. I motsetning til studiespesialisering der mange av elevene var religiøse, var det bare 52 % av jentene og 29 % av guttene fra sciencelinja som krysset av på at de tilhørte en religion. Dette resultatet kom heller ikke brått på, i og med at de fleste elevene fra sciencelinja er realister som tror på naturvitenskapen.

På musikklinja var det flest troende enn ikke-troende elever, altså 38 av 67 elever var troende. Den dominerende religionen var kristendom som hele 31 av 67 elever krysset av på at de tilhørte. Det var ingen muslimer på hele musikklinja, noe som i og for seg ikke er så rart i og med at musikk gjerne knyttes til religion og kultur. Kristne mennesker bruker ofte musikk i kirken og på andre religiøse samlinger, mens muslimer ofte ikke bruker musikk i sine tilstelninger. Blant etnisk norske er det vanlig å spille og lage musikk, mens i muslimske miljøer blir ofte musikk lite prioritert.  

Lærerne

Gruppen min undersøkte lærernes syn på religion, og på bildene kan man se resultatene av undersøkelsen vi gjorde.

Undersøkelsen ble gitt ut til lærere i forskjellige aldersgrupper. Resultatet av undersøkelsen viser at omtrent like stor del i de ulike aldersgruppene regner seg selv som troende og ikke-troende. Vi ser allikevel en relativ stor forskjell på aldersgruppene. De som er i 40-årene og har svart at de er ikke troende, har likevel krysset av på at de tilhører kristendommen. De yngre ikke-troende lærerne under 40 år har krysset av på at de er ateister eller ikke tilhører noen religion. På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at ikke-troende over 40 år føler en tilknytning til kristendommen, mens de yngre ikke-troende ikke føler noe tilhørighet i det hele tatt. Det ser ut til at kristendommen hadde en større posisjon i samfunnet da de over 40 år vokste opp. Hvis kristendommen var en del av kulturen deres, er det da ikke så overraskende at de definerer seg som kristne selv om de ikke tror på Jesus som verdens frelser og Guds sønn. Og at de heller ikke tror på at Gud er verdens skaper.

Religiøse aktiviteter er heller ikke noe lærerne prioriterer å delta på særlig ofte. Flesteparten har svart at de bare deltar på religiøse aktiviteter ved høytider eller aldri gjør det. Dette er felles for både troende og ikke-troende. Selv om man er troende så betyr det ikke at man nødvendigvis ønsker å delta regelmessig på religiøse aktiviteter. Det er også mange ikke-troende som velger å delta i religiøse aktiviteter i blant fordi det er viktig tradisjon. Det kan for eksempel være dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse.  

Felles for lærerne på skolen er at de alle respekterer andre religioner. Dette kom heller ikke overraskende på oss. Vi vet at som en lærer krever det at man må kunne respektere andre elevers syn religioner, og dette er nødvendig fordi man uansett vil møte forskjellige elever med ulike bakgrunner. Greåker VGS har et multikulturelt miljø, og som lærer er det viktig å forstå at det fører til at man får en multikulturell hverdag.