Oppgave 3: Kjennetegn og sammenlikning av to ulike retninger innenfor kristendommen

I dag er kristendommen verdens største religion. Unnfanget i en bortgjemt avkrok av den antikke verden, Galilea, av en mann med enkel herkomst, har den spredt seg til alle verdens hjørner. For ganske nøyaktig 2000 år etter at Jesus fra Nasaret drev sin forkynnelse regner nesten en tredjedel av verdens befolkning seg som kristne.

Hovedretningene innenfor kristendommen er den romersk-katolske kirke, de ortodokse kirkene og de protestantiske kirkene. De to sistnevnte kirkene er igjen splittet opp i mindre kirker. Innenfor protestantismen har det i senere tid oppstått flere ulike kirkesamfunn og sekter, deriblant pinsebevegelsen.  Jeg ønsker å se nærmere på dem og den romersk-katolske kirken. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom de retningene innenfor kristendommen?

Romersk-katolsk kristendom

Historikken

Så tidlig som på apostlenes tid så fikk menigheten i Roma høy stilling. Roma ble etter hvert satt i sentrum i den vestromerske rikskirken. I dag mener man at den katolske kirke er en videreutvikling av dette. Man så i høymiddelalderen at kirken fikk et mer latinsk og vestlig preg. I senmiddelalderen fikk derimot kongemakten en styrket posisjon i forhold til kirken, og det kom et voksende krav om reformasjon. På 1500 – tallet gikk store deler av Nordvest-Europa tapt for den katolske kirke på grunn av reformasjonen. Den katolske kirke med paven i spiss, fikk i senere tid tilbake sin makt, selv om det i dag er påkrevd at paven skal samarbeide med biskopene sine. Den katolske formen for kristendom kom til Norge rundt år 1000, og i 1153 ble kirken organisert med en erkebiskop i Nidaros.

Utbredelsen

Den romersk-katolske kirke er den dominerende formen innenfor kristendom i land som Frankrike, Portugal, Spania og Italia. Man ser dessuten at tallene over hvem praktiserer denne religionen i Latin-Amerika øker. Faktisk er over halvparten av alle kristne i verden katolikker. I følge SNS finnes det ca. 1,198 milliarder katolikker i verden i dag. Dvs. at over 16 % hele verdens befolkning er katolikker. Og hvem regnes som katolikker? Jo, de som er døpt i Den romersk-katolske kirke.

Organisasjonen

Paven er leder for Den katolske kirke, og nettopp derfor bruker man å si at han er med på å påvirke hvordan Den katolske kirke er organisert. De som hører til presteskapet er da prestene og biskopene, der biskopene oppfattes som apostlenes etterfølgere, og skal være ledere i sine bispedømmer. En av biskopenes hovedoppgaver er å sørge for at prestene holder seg til kirkens lære når de skal forkynne. Under presteskapet er lekfolket, dvs. kirkens alminnelige medlemmer. Kirkens overhode er paven, og det er han som er biskop av Roma. Katolikkene mener at paven er etterfølgeren til apostelen Peter, som i følge katolikken regnes for å være Romas aller første biskop. Det er ikke lov for kvinner å bli prester eller biskoper i Den katolske kirke.

 

Utformingen av kirkerommet

Katolikker har bestandig lagt stor vekt på den etiske dimensjonen, og det gjenspeiler seg tydelig i både arkitektur og billedkunst i kirkene. Man ønsker at Guds storhet og hellighet skal komme frem gjennom bygninger og bilder, og derfor har katolikker stor respekt for kirkerommet. Det er også vanlig at katolikkene viser sin respekt til Gud ved at de dypper fingeren sin i vievannet når de skal gå inn i en katolsk kirke. Mange katolikker gjør dessuten korsets tegn til minne om dåpen.

Normgrunnlaget

Bibelen og tradisjonen er normgrunnlaget for kirkens lære. Tradisjonen handler om forhold som har blitt utviklet gjennom kirkens praksis, men som ikke er så godt nevnt i Bibelen. I følge Den Katolske kirke, så er Den Hellige Ånd til stede i kirken og er med på å skape tradisjonen. Katolikkene har også syv sakramenter som blir sett på som et uttrykk for tradisjonen. I bibelen er det bare dåp og nattverd som nevnes spesielt.

Frelsen

 Den katolske kirke viser ofte til at Gud ikke bare tilgir eller benåder oss mennesker, men også skaper et nytt liv til den som får sine synder tilgitt. Altså kan vi si at Gud kan skape gode frukter i oss menneskers liv gjennom sin nåde.

Gudstjenesten

Hver søndag er det messe i Den katolske kirkenes gudstjeneste. På denne messen møter de troende i menigheten Gud i eukaristien. Søndager er derfor en påminnelse om Kristi oppstandelse. De troende ser på denne messen som et sentrum i deres kristenliv. Katolikkene dypper alltid de høyre fingrene i vievann og gjør korsets tegn før messen starter. Hensikten med disse handlingene er at de ønsker å be Gud om å rense de for deres synder, slik at de kan stå frem for Jesus med et rent hjerte. Videre så kneler katolikkene mot tabernakelet eller til benken der de skal sitte under gudstjenesten. Knelingen utføres med hensikt for å utrykke respekt for Sakramentet. Man skal reise seg når presten kommer inn i kirken, og man skal bli stående helt til man hører presten begynner å lese. Man skal også reise seg når hallelujaverset begynner, og man setter seg ikke før dette er lest i gjennom av presten. Man må også stå oppreist når trosbekjennelsen leses opp. Katolikkene gjør dessuten små korstegn over panne, munn og bryst med tommelen når evangelielesningen begynner. Disse tegnene gjøres sammen med presten.

Særtrekk

·         De syv sakramenter

·         «De helliges samfunn» omfatter både levende og døde

·         Er i mot all form for prevensjon

·         Nonner og munker – noen katolikker velger å leve som det

·         Katolikker som skal leve sitt liv i et koster må love tre ting:

- Leve enkelt, ikke tjene eller eie noe

- Ikke gifte seg, og heller ikke ha sex

- Være lydig mot sine ledere i klosteret

Pinsebevegelsen

 Historikken

I 1906 begynte William Seymour å holde møter i en nedlagt metodistkirke i Los Angeles.  Under et møte han holder 9. april, begynner en ung gutt å tale i tunger. Dermed blir denne dagen regnet som å være pinsebevegelsens fødselsdag. Samme år som pinsebevegelsen fikk sitt utspring i USA, så spredde pinsebevegelsen seg videre til Europa takket være Thomas Ball Barratt som ønsket at Europa og resten av verden slutte seg til denne menigheten.

Pinsebevegelsen kom til Norge i 1906, og i dag har pinsebevegelsen menigheter over hele landet. I Afrika, Latin-Amerika og Asia er pinsebevegelsen en av de raskest voksende bevegelsene innen kristendommen. Siden tallene stadig endrer seg er det vanskelig å tallfeste hvor mange medlemmer det er innenfor denne bevegelsen, men man antar at det i Norge er ca. 31.800 pinsevenner.

Organisasjonen

Pinsebevegelsen består av lokale menigheter, hvor ingen sentrale organer har rett til å styre over den enkelte menighet. De ønsker å ha frie og selvstendige menigheter som kan gjenkjennes med de første kristne menighetene. I pinsebevegelsen har man noe som heter for eldsterådet. For å sitte i dette rådet må du ha blitt valgt ut av et menighetsmøte, som er pinsebevegelsens høyeste organ. Det er eldsterådet som leder menighetene, og i edsterådet sitter det en leder som er forstander. Pinsemenigheten er som sagt selvstendig, men de samarbeider gjerne med konkrete prosjekter. De har dessuten noen regionale, nasjonale og internasjonale fellessamlinger. Eksempler på samarbeidsprosjekter pinsebevegelsen har i Norge er; Evangeliesenteret, Rex Media og IBRA Radio. De har også bibelskoler og folkehøyskoler. I Norge har de lokale menighetene misjonsvirksomhet i 38 land, og for øyeblikket er det ca. 200 misjonærer fordelt på disse landene.

Utformingen av kirkerommet

I kirken Filadelfia Oslo ligner kirkerommet mer et auditorium enn et typisk kirkerom. Det er komfortable klappstoler med plass til flere hundre personer. Rommet er enkelt, og det finnes ingen utsmykninger utenom et kors og at det er skrevet JESUS på veggen. Tekster blir vist på en storskjerm i lokalet. Pinsemenigheten legger stor vekt på sang, dans og annet musikk, og derfor har menigheten et ordentlig anlegg. De mener at de er viktig å bruke disse egenskapene Gud har gitt dem. 

 

I samme bygning finner man også et bønnekapell, møtesaler og en café med bokhandel. Ved hovedscenen finner man et basseng med vann som brukes ved dåp. Fordi pinsemenigheten ikke arrangerer barnedåp, har de isteden barnevelsignelse ved ettårsalderen. Pinsemenigheten mener at man selv skal kunne velge om man vil bli døpt. Derfor avventer de dåpen til barnet er blitt gammel nok til å ta egne og selvstendige valg.

Normgrunnlaget

 Pinsevennene mener at bibelen er en normativ rettesnor for liv og lære. De ser på bibelen som Guds inspirerende ord. Bibelen er feilfri og ufeilbarlig i alt den uttaler seg om. Derfor skal man følge den. Andre kristne mener at de har rett til helbredelse og materiell fremgang. Pinsevenner kan be om helbredelse, men ser på det som en mulig gave og ikke som en rettighet for kristne.

Frelsen

Blir man frelst, så har man i følge pinsebevegelsen fått en gave av Gud. Som de fleste andre evangeliske trossamfunn, så mener pinsebevegelsen at frelsen har mennesket fått på grunn

av at Gud gjennom Jesus Kristus døde på korset og sto opp fra de døde. Det mener de er et bevis på at forholdet til Gud er gjenopprettet.

Gudstjenesten

Hver søndag formiddag har pinsevennene gudstjeneste. Da har man bønn, tekstlesing fra bibelen, sang og taler. I gudstjenesten er det også åpent for tungetale og vitnesbyrd, og på grunn av dette er det mange som mener at pinsevennenes gudstjeneste er relativt fri i forhold til andre kristne kirker. Det er også vanlig at det er barnevelsignelse eller dåp på søndager. Noen ganger i året blir det også arrangert nattverd.

Særtrekk

·         I sentrum står den religiøse opplevelsen

·         Alle kan oppleve den samme åndelige kraften som apostlene opplevde

·         Man har full frelse og vishet om man har mottatt åndsdåpen og er døpt i Den Hellige ånd

·         I forsamlingslokalene står det som oftest skrevet JESUS med store bokstaver – dette fordi han engang vil komme tilbake til jorden

·         Mye lovsang og under gudstjenestene

·         Det eldste rådet styrer hver menighet

·         Barnevelsignelse og voksendåp

Sammenlikning av de to retningene

Felles for de to retningene er at de begge praktiserer to felles ritualer; dåp og konfirmasjon. Begge retningene tror dessuten på den treenige Gud, og på inkarnasjon. De tror at Gud ble et menneske. Søndagsgudstjeneste prioriteres høyt i begge retningene, og felles for de begge er at nattverd har et sentral rolle. I nattverden til pinsemenigheten kan alle som tror på Jesus komme, mens i nattverden til katolikkene kan bare katolikker komme. Pinsevennene blir sett på som å være litt mer «løsslupne» enn katolikkene. Katolikkene er nok mer konservative. Kirkerommet til de to retningene er også veldig ulike. I de romersk-katolske kirkerommene skal det være vakre utsmykninger, mens i pinsemenighetens kirkerom skal det være enkelt og rent.

Pinsebevegelsen har ingen øverste leder slik som katolikkene. Gudstjeneste i de to retningene er ganske forskjellige. Pinsemenighetens gudstjeneste er fri og er som regel preget av mye sang og annen musikk. Katolikkenes gudstjeneste er derimot mye «stivere» der det følges et fast mønster. Felles for trosretningene er at de har bibelen som normgrunnlag, og at de både den romersk-katolske kirke og pinsemenigheten driver med sosialt arbeid. Vi kan dermed konkludere med at selv om disse to retningene er nokså forskjellige fra hverandre, så har de et tydelig fellestrekk. Og det er troen på Gud som verdens skaper, og Jesus som Guds sønn.