«Religion er årsaken til alt vondt i verden»

¨

Oppgave 1 Drøft utsagnet: Religion er årsaken til alt vondt i verden

 

Jeg vet ikke om det blir riktig å konkludere med at religion er årsak til all vondt i verden, men personlig tror jeg nok at i mange sammenhenger spiller religion en stor rolle for hvorfor det er krig i verden. Samtidig tror jeg også at religionene bidrar til fred og forsoning. Derfor tørr jeg å påstå at religioner skaper både konflikt og forsoning.  Jeg tror at når man skal se på religion som en kilde til konflikt så er det viktig å se det i en sammenheng. Religion er ikke alltid den eneste grunnen til at en konflikt oppstår. Det er som regel også andre årsaker som skaper og påvirker en konflikt; kulturelle, økonomiske, sosiale og politiske motsetninger.

 

La oss ta for oss Iran. Iran er en stat som tydelig er bygget på religion, religionen islam. Religionen er en så sterk del av statsapparatet og ikke minst mytologien rundt statens dannelse og eksistens, og derfor er det mange som mener at Iran er et teokrati. Eksempler på andre land der islam er dominerende, er land i Midt-Østen. En dominerende religion kan med ytringer og handlinger skape frykt. Frykt som leder til fiendskap, og dermed til aggressive handlinger. Religion forutsetter at tro og troens hellige leder skal styre over individet.  

 

Jeg tror allikevel ikke at religion må være en del av statsapparatet for å bli undertrykkende og krigsskapende. Det er mange mennesker som gjennom statsapparatet, trusler eller våpen vil utbre sin religion eller undertrykke andres. Da bidrar man til å starte en krig, istedenfor å holde fred. Det er mange religiøse grupper som bruker vold i dag. Vi har blant annet kristne abortmotstandere som kaster bomber mot sykehus i USA, dette fordi det utføres abort. Det er flere leger som utfører abort, som er blitt utsatt for attentatforsøk av kristne abortmotstandere, og flere har også blitt drept. Jeg synes religion bør være en privatsak, men dessverre er det ikke det alle steder i verden. Hadde det ikke vært skånsommere å la religion være en sak mellom mennesket og menneskets gud(er)?

 

Jeg tror det er mange grunner til at religion fører til vold og krig. En grunn kan være at de aller fleste religioner hevder at det viktige livet er det som kommer etter døden. Derfor: hva som skjer før døden er ikke spesielt viktig. Dette fører til en nedvurdering av dette livet, og derved en nedvurdering av andre menneskers liv.             

                                                             

Det er også viktig å huske at religion også fører til mye godt, deriblant fred og forsoning. Noe felles i de fleste religioner er de grunnleggende verdiene. Hvordan man skal oppføre seg mot seg mot andre mennesker rundt seg, og hvordan man skal være som person.  Jeg tror det er viktigere å fokusere på likhetene i stedet for ulikhetene, dette fordi man kan oppdage verdier man har til felles og det skaper en form for samhold. Det vil nok aldri bli fred på jorden, og religion vil nok alltid være en kilde til konflikter og krig. Det vil nok alltid være de som gir religion mesteparten av skylden til alt vondt i verden. Dette fordi religion er et veldig følsomt tema, og den handler om egen identitet. Dermed er mange også villig til å strekke seg langt for å forsvare sin egen religion.

 

 

 

 

Bildetolkning - Vishnu

Oppgave 3 Bildene nedenfor viser de tre mest sentrale gudene i hinduismen. Velg ett av bildene og benytt veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Guden Vishnu hører til i hinduismen, og han blir sett på som universets opprettholder. Det er hele 60 % av alle hinduer som tilber og har Vishnu som hovedgud. Vishnu er gift med gudinnen Lakshmi, og sammen utgjør de to på mange det ideelle ekteparet blant gudene. Vishnu oppfattes som en gud fylt med kjærlighet og medfølelse. Derfor blir han også kalt kjærlighetens gud. I trimurti er Vishnu skaper, opprettholder og beskytter.

Artisten og tid på maleriet er ukjent, men det sies at bildet ble lagd og brukt med samme hensikt for hvorfor man bruker bildet i dag. Det ble lagd for at man skulle få vite hvordan Vishnu ser ut, og at bl.a. troende skulle kunne få et nærere forhold til guden.

Bildet Vishnu blir fremstilt med fire armer som holder fire forskjellige ting. Den ene holder en konkylie, en annen en lotusblomst, en diskos og et gullsepter. Han har to ridedyr, den store ørnen Garuda, og kjempeslangen Shesha. Hans høyre øye er lyst à betyr dagen, hans venstre øye er mørkt à betyr natten. Man sier at håret til Vishnu symboliserer skyene, og at det er solen som springer ut av munnen hans. Kappen er rørlig, og den symboliserer ild. I hinduismen symboliserer den blå fargen uendelighet, derfor symboliserer Vishnu uendelighet.

Den øverste høyrehånden holder en konkylie. Konkylien symboliserer «om». Den nederste høyrehånden holder en vannlotus. Vannlotusen er i hinduismen et symbol på renhet og fruktbarhet. Lotusblomsten symboliserer også Lakshmi (kona til Vishnu, gudinne for skjønnhet og rikdom), som ofte har kjole i denne fargen. I den øverste venstrehånden holder Vishnu en diskos lagd i gull. Diskosen skal symbolisere universets herredømme. I den nederste venstrehånden holder han et gullsepter, og det er et symbol på å opprettholde orden.

Dersom Dharma (verden) blir angrepet av onde demoner stiger Vishnu ned til jorden i form av en avatar for å forsvare det gode. Vishnu har til nå former for avatarer.

 

Vishnus viktigste avatarer:

-          Matasya (fisk)

-          Kurma (skilpadde)

-          Varaha (villsvin)

-          Narashmia (menneskeløve)

-          Vamana (dverg)

-          Parashurama (kriger med øks)

-          Rama (krigerprins)

-          Krishna (ksatriya – kriger)

-          Buddha (villedet mennesker inn i buddhismen)

-          Balabhadra (jordbruksgud – Krishnas bror)

Mahatma Gandhi

Oppgave 2B Hva er kjernen i hans filosofi. Finn eksempler på mennesker i hans ettertid som har blitt påvirket av denne filosofien, og som har vist samme engasjement i sine liv.

 

Mahatma Gandhi er kanskje verdens mest kjente fredssymbol. Han hadde en filosofi om at man ikke skulle bruke voldelige metoder for å kjempe for det man står for. Istedenfor å bruke vold for å få frem sine poenger, mente han at man skulle bruke ord, demonstrasjoner og streiker, dette som virkemidler for å vinne viktige saker. Han klarte faktisk å frigjøre India fra det britiske koloniveldet ved hjelp av sine filosofiske prinsipper. Selv for Gandhi var det vanskelig å kjempe for ikkevold, men han kjempet til siste slutt, helt til han ble myrdet i Dehli av en fanatisk hindunasjonalist.

Det er ingen tvil om at hans filosofi om ikkevold har inspirert mange mennesker. Den dag i dag er Gandhi et stort forbilde verden over. Den antageligvis største tilhengeren til Gandhi var fredsprisvinner Martin Luther King jr. Jeg vil gjerne trekke frem et intervju der King forteller om hvordan han ble kjent med Gandhis ikkevoldsfilosofi:

http://www.youtube.com/watch?v=PQayMdP79cg

Andre som er blitt inspirert og påvirket av frihetsforkjemperen Gandhi, er b.la. filosofen Arne Næss fra Norge. Nå er også han død, men han rakk å skrive en bok om Gandhi. Boken fikk naturligvis tittelen «Gandhi». Næss skrev boken fordi han lenge hadde vært fascinert av Gandhi. Næss mente at vi burde praktisere Gandhi sine ideer i vår tid. Han mente at det ville være enklere å komme til enighet ved hjelp av ikkevoldelige metoder og hvis man var åpne mot hverandre. Et kjent sitat fra Næss, som jeg synes beviser hvor mye han så opp til Gandhi sine tanker og verdier, er dette: «Kall meg gjerne gandhist. Gandhi er en av de personligheter som har påvirket meg sterkest».

 

 

Konfutse

Oppgave 2A: Hvordan tror du Konfutse blir oppfattet av det kommunistiske Kina? Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?

 

Hvem var egentlig Konfutse? Konfutse var en kinesisk vismann som ble født i år 551 f.Kr., og han er kjent for å være en av de mest betydningsfulle filosofene utenfor den vestlige verden. Man skriver navnet hans på ulike måter, f.eks. Confucius, Konfucius, Kon-fut-se eller Kung Fu-tzu. Det mest sentrale i hans filosofi er viktigheten av utøvelsen  av praktiske moralske verdier. Filosofien til Konfutse gikk ut på å være lojal mot familien, og å vise respekt for de eldre. Han mente at familien skulle være den grunnleggende enheten i samfunnet. Hans elever utga ideene på trykk etter at han døde. Konfucianismen er en av Kinas tre klassiske religioner/filosofier.

 

Kina er et kommunistisk land. Men det har ikke vært kommunistisk bestandig – tvert i mot! Før kommunismen kom inn i bildet, ble Kina styrt av Keiser. Da kommunismen kom til makta ved midten av forrige århunde, feide kommunistene vekk alt av gammelt tankegods og skapte en ny stat basert på kommunismen importert fra Vesten.

 

Det er noen som i dag mener at mye av kommunismen  i Kina har blitt borte, selv om Kina i dag styres av det kommunistiske ettpartiet KKP, (Kinas kommunistiske parti). Men ser man bort fra KKP, så ser man ikke lenger like mye til kommunisme eller Marxisme i Kina. Det er ingen hemmelighet at Kina blir mer markedsøkonomisk, og Kina er i dag på mange måter mer kapitalistisk enn kommunistisk. Etter Maos død, endret kommunistpartiet mye på sitt styresett. Mao hadde mens han styrte Kina fullstendig kontroll over befolkningen, men etter hans død, er ikke lenger kommunistpartiet like kontrollerende over Kinas utvikling og befolkning.

 

Selv om Kina i dag blir styrt av KKP, har landet begynt å tenke mer på sine gamle tradisjoner. Landet har begynt å huske hvordan det var før, for lenge siden, da konfutsianisme ble satt høyt i kinesisk tro. I dag begynner konfutsianske ideer å komme tilbake, og grunnen til det er fordi mange kinesere søker tilbake til sin egen identitet. Kineserne ønsker å kunne være stolte av sine gamle tradisjoner.  

Mange kinesere mener at ved å legge til rette for konfutsiansk tankegang, vil Kina kunne modernisere seg til å bli et slags demokrati. Antageligvis ikke på samme måte som i Vesten, men til et bedre styresett enn det er i dag.

Konfutse og hans tradisjon som i dag er kjent verden over, har kommunistpartiet i Kina valgt å hedre. Partiet har i den anledning valgt å holde konfusianismen opp som et nasjonalt symbol, noe som er stikk i strid med Maos ønske om å skulle kvitte seg med den gamle tankegangen fra et føydalt samfunn. Det ble plassert en stor og flott bronsestatue av Konfutse på Tiananmen-plassen like ved Maos mausoleum i januar 2011. Kanskje var dette kinesernes måte å ta farvel med Mao en gang for alle?

«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store»

Oppgave 4 «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.» Dette sitatet stammer fra Bjørnson. Sett sitatet inn i den humanistiske tankegangen og forklar hva du legger i det.

 

Hva betyr egentlig humanisme? Jo, humanisme kommer av ordet human, og human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Altså kan uttrykket human brukes om en som et snilt, omsorgsfullt og vennlig menneske. Humanismen setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum.

Bjørnson sa i sin tid; «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store». Hva mente han egentlig med dette utsagnet? Jeg tror han ville få frem at man nødvendigvis ikke behøver å gjøre store og spektakulære ting for å gjøre en forandring. Noen ganger er de små og gode gjerningene i hverdagen det som må til for å få en bedre hverdag og ikke minst en bedre framtid. 

Når jeg konfirmerte meg, valgte jeg å stå til humanistisk konfirmasjon. Før jeg kunne bli konfirmert måtte jeg være med på konfirmasjonsmøter i noen uker i forkant av selve konfirmasjonen. Jeg husker at jeg likte å være på møtene, særlig fordi vi snakket mye om humanistisk tankegang. Jeg lærte at humanistisk tankegang fokuserer på omsorg og vennlighet til omgivelsene rundt oss, og jeg tror mye av det jeg lærte kan settes i sammenheng med ordtaket til Bjørnson. Det er et annet ordtak som jeg i tidlig alder lærte meg å stole på. «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Gjennom å gjøre gode handlinger kan man skape et samhold og et fellesskap hvor menneskene står sterkt sammen. Som det heter i klisjéens verden; «Verden vil bli et bedre sted», (om man klarer å leve etter prinsippet).

Det sies at de små handlingene i hverdagen ofte blir glemt, men på den annen side er det de små handlingene vi husker best. Lenge har jeg hørt at små ting leder ofte til noe stort, men det er ikke alltid like lett å huske. Tenk hvis alle mennesker hadde hatt dette i bakhodet – kanskje ville faktisk verden blitt et bedre sted. Det hadde uten tvil vært enklere å leve hvis alle mennesker var gode og snille mot hverandre, men dessverre er ikke det tilfellet.

 

Jeg tror Bjørnson gjennom sitt berømte ordtak ville få frem at man ikke trenger å utføre store handlinger for å gjøre en forandring. Kanskje burde vi bli bedre til å ta vare på de små gledene i livet, og skal vil klare det, så må vi først lære å sette pris på dem. Humanismen mener at mennesket, menneskelivet og menneskeverdet bør være i sentrum. Vi må ta vare på hverandre, og vi må støtte hverandre. Dette kan vi klare ved hjelp av omsorg, ærlighet, godhet. Målet bør være å skape et varmt samfunn som er preget av nestekjærlighet og gode gjerninger. Et samfunn som er opptatt av noe mer en sine egne interesser og sine egne behov. Klarer vi dette, vil vi komme langt her i verden, lengre enn der vi er nå!

Jeg vil gjerne trekke frem et eksempel på en person som har fått meg til å tenke over hva gode gjerninger egentlig er. Vedkommende heter Erlend Johannesen, og han er opprinnelig fra Trondheim. I 2002 reiste han som 20-åring til Filippinene for å hjelpe gatebarn og deres familier. Sammen med sin kone Neva som er fra Filippinene, startet de sitt store livsverk; Streetlight. Vi ble kjent med han gjennom de store ødeleggelsene på Filippinene i høst der b.la. barnehjemmet som han og kona gjennom flere år har bygget opp, ble ødelagt av den store naturkatastrofen. Han berget livene til barna ved å få de opp på taket, og senere fikk han flyttet dem til et sikrere sted. Selv dro han tilbake til Norge for å samle inn penger til å bygge opp barnehjemmet. Denne historien rørte tusenvis av mennesker, og Streetlight har nå fått inn ca. 12 millioner kroner. Han viser oppriktig glede og engasjement for å hjelpe disse fattige barna. Dette vil jeg kalle ekte medmenneskelighet.