«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store»

Oppgave 4 «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.» Dette sitatet stammer fra Bjørnson. Sett sitatet inn i den humanistiske tankegangen og forklar hva du legger i det.

 

Hva betyr egentlig humanisme? Jo, humanisme kommer av ordet human, og human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Altså kan uttrykket human brukes om en som et snilt, omsorgsfullt og vennlig menneske. Humanismen setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum.

Bjørnson sa i sin tid; «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store». Hva mente han egentlig med dette utsagnet? Jeg tror han ville få frem at man nødvendigvis ikke behøver å gjøre store og spektakulære ting for å gjøre en forandring. Noen ganger er de små og gode gjerningene i hverdagen det som må til for å få en bedre hverdag og ikke minst en bedre framtid. 

Når jeg konfirmerte meg, valgte jeg å stå til humanistisk konfirmasjon. Før jeg kunne bli konfirmert måtte jeg være med på konfirmasjonsmøter i noen uker i forkant av selve konfirmasjonen. Jeg husker at jeg likte å være på møtene, særlig fordi vi snakket mye om humanistisk tankegang. Jeg lærte at humanistisk tankegang fokuserer på omsorg og vennlighet til omgivelsene rundt oss, og jeg tror mye av det jeg lærte kan settes i sammenheng med ordtaket til Bjørnson. Det er et annet ordtak som jeg i tidlig alder lærte meg å stole på. «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Gjennom å gjøre gode handlinger kan man skape et samhold og et fellesskap hvor menneskene står sterkt sammen. Som det heter i klisjéens verden; «Verden vil bli et bedre sted», (om man klarer å leve etter prinsippet).

Det sies at de små handlingene i hverdagen ofte blir glemt, men på den annen side er det de små handlingene vi husker best. Lenge har jeg hørt at små ting leder ofte til noe stort, men det er ikke alltid like lett å huske. Tenk hvis alle mennesker hadde hatt dette i bakhodet – kanskje ville faktisk verden blitt et bedre sted. Det hadde uten tvil vært enklere å leve hvis alle mennesker var gode og snille mot hverandre, men dessverre er ikke det tilfellet.

 

Jeg tror Bjørnson gjennom sitt berømte ordtak ville få frem at man ikke trenger å utføre store handlinger for å gjøre en forandring. Kanskje burde vi bli bedre til å ta vare på de små gledene i livet, og skal vil klare det, så må vi først lære å sette pris på dem. Humanismen mener at mennesket, menneskelivet og menneskeverdet bør være i sentrum. Vi må ta vare på hverandre, og vi må støtte hverandre. Dette kan vi klare ved hjelp av omsorg, ærlighet, godhet. Målet bør være å skape et varmt samfunn som er preget av nestekjærlighet og gode gjerninger. Et samfunn som er opptatt av noe mer en sine egne interesser og sine egne behov. Klarer vi dette, vil vi komme langt her i verden, lengre enn der vi er nå!

Jeg vil gjerne trekke frem et eksempel på en person som har fått meg til å tenke over hva gode gjerninger egentlig er. Vedkommende heter Erlend Johannesen, og han er opprinnelig fra Trondheim. I 2002 reiste han som 20-åring til Filippinene for å hjelpe gatebarn og deres familier. Sammen med sin kone Neva som er fra Filippinene, startet de sitt store livsverk; Streetlight. Vi ble kjent med han gjennom de store ødeleggelsene på Filippinene i høst der b.la. barnehjemmet som han og kona gjennom flere år har bygget opp, ble ødelagt av den store naturkatastrofen. Han berget livene til barna ved å få de opp på taket, og senere fikk han flyttet dem til et sikrere sted. Selv dro han tilbake til Norge for å samle inn penger til å bygge opp barnehjemmet. Denne historien rørte tusenvis av mennesker, og Streetlight har nå fått inn ca. 12 millioner kroner. Han viser oppriktig glede og engasjement for å hjelpe disse fattige barna. Dette vil jeg kalle ekte medmenneskelighet.